I Sør-Varanger kommune er forebygging en kjerneverdi i arbeidet med barn og unge. Målet er å sikre at alle barn og unge har det trygt, trives og får den hjelpen de trenger – så tidlig som mulig. Forebygging handler om å være i forkant: å skape gode oppvekstmiljøer, fange opp signaler tidlig og sette inn tiltak før utfordringer utvikler seg til større problemer.
Dette krever at alle tjenester – skole, barnehage, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, PPT og andre – samarbeider og har et felles språk og forståelse for tidlig innsats. BTI-modellen gir rammene for dette arbeidet.
Tre nivåer for forebygging
Forebygging handler både om å hindre at problemer oppstår, og om å gripe inn tidlig for å redusere konsekvenser og fremme god utvikling. Kommunens forebyggende arbeid organiseres på tre nivåer:
Universell forebygging (primærforebygging)
Dette nivået retter seg mot alle barn og unge, uansett om de har utfordringer eller ikke. Målet er å skape gode og trygge miljøer der barn kan utvikle seg og ha det bra. Eksempler på universelle tiltak er livsmestring i skolen, trygge barnehagemiljøer, og helsefremmende aktiviteter i fritiden. Disse tiltakene bygger robuste fellesskap og reduserer risiko for senere vansker.
Eksempler inkluderer:
- Livsmestring og sosial kompetanse i skolen
- Trygge og inkluderende barnehagemiljøer
- Helsefremmende fritidsaktiviteter
- God informasjon og tilgjengelighet til helsestasjon og skolehelsetjeneste
Ansattes rolle: Alle ansatte har ansvar for å bidra til trygge og inkluderende miljøer. De skal være oppmerksomme på barn og unges trivsel, og bidra til å styrke fellesskapet. Dette krever kompetanse i relasjonsbygging, observasjon og dialog med barn og foresatte.
Selektiv forebygging (sekundærforebygging)
Dette nivået retter seg mot grupper som har økt risiko for å utvikle utfordringer. Det kan være barn og unge som viser tegn til mistrivsel, høyt fravær, eller som lever i sårbare livssituasjoner. Her handler det om å oppdage signaler tidlig og sette inn målrettede tiltak, som samtaler med helsesykepleier, foreldrestøttende tiltak eller tverrfaglige samarbeidsmøter.
Tiltak kan være:
- Tidlige samtaler med helsesykepleier eller sosiallærer
- Foreldrestøttende tiltak
- Tverrfaglige samarbeidsmøter med BTI-støtte
Ansattes rolle: Ansatte skal kunne identifisere risikofaktorer og bekymringer, og vite hvordan de skal handle. Det innebærer å bruke BTI-verktøy som bekymringsnotat og samhandlingsplan, og å involvere foresatte og barn på en respektfull og informert måte.
Indikativ forebygging (tertiærforebygging)
Dette nivået gjelder barn og unge som allerede har det vanskelig, og som trenger ekstra hjelp. Målet er å hindre at det blir verre, begrense skade og fremme bedring. Det kan innebære tiltak fra barnevern, psykisk helsehjelp fra BUP, eller individuell plan og tett tverrfaglig oppfølging.
Tiltak kan være:
- Individuell plan og koordinerte tjenester
- Oppfølging fra barnevern, BUP eller habiliteringstjenesten
- Tett tverrfaglig oppfølging og strukturert samhandling
Ansattes rolle: Her kreves høy grad av koordinering og kompetanse. Ansatte må sikre at barn og foresatte får medvirke i utforming og evaluering av tiltak. Dette er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven, som gir rett til medvirkning og individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester.