Barn og unge kan oppleve kriser som følge av plutselige eller langvarige belastninger i livet. En krise kan oppstå ved dødsfall, alvorlig sykdom i familien, ulykker, vold, samlivsbrudd, psykiske vansker, rusproblemer eller andre hendelser som truer barnets trygghet og stabilitet. I slike situasjoner er det avgjørende at fagpersoner i oppvekstsektoren handler raskt og samordnet for å gi barnet støtte og hjelp.
Vanlige reaksjoner hos barn i krise
Barn reagerer ulikt på kriser, avhengig av alder, modenhet og tidligere erfaringer. Reaksjoner kan være:
- Uro, søvnproblemer eller konsentrasjonsvansker
- Sinne, tilbaketrekning eller tristhet
- Endringer i atferd, skoleprestasjoner eller sosial fungering
- Fysiske plager som hodepine eller magesmerter
Disse reaksjonene er normale, men kan bli langvarige eller forsterkes dersom barnet ikke får støtte.
Les mer om vanlige krisereaksjoner og råd til håndtering
Barn som pårørende
Barn som har foreldre eller søsken med psykisk eller fysisk sykdom, rusproblemer, fengselsopphold, eller som har opplevd dødsfall, samlivsbrudd, fattigdom eller vold i hjemmet, regnes som barn som pårørende.
Disse barna kan ha økt risiko for å utvikle egne vansker, som angst, depresjon, konsentrasjonsvansker, atferdsutfordringer eller skolefravær. Selv om mange klarer seg godt, vet vi at belastninger over tid – særlig når flere virker samtidig – kan påvirke barnets utvikling og livskvalitet.
Alle fagpersoner har et ansvar for å:
- Være oppmerksomme på barnets livssituasjon og mulige belastninger.
- Skape trygge samtaler der barn og foresatte kan dele hvordan hverdagen oppleves.
- Involvere relevante tjenester ved behov for støtte, alltid med informert samtykke.
- Bruke etablerte samhandlingsarenaer som tverrfaglige samarbeidsmøter, oppvekstteam og ansvarsgrupper.
- Bidra til helhetlig oppfølging, der barnets stemme og foresattes perspektiv blir hørt og tatt på alvor.
Disse spørsmålene kan være nyttige i samtale med foresatte eller ved faglig refleksjon:
- Hvem gjelder det? Har barnet en nær relasjon til den som er syk, ruset, fengslet eller i krise?
- Hvordan påvirkes barnet? Har hverdagen endret seg? Har barnet sett eller opplevd noe som kan være belastende?
- Hvilke reaksjoner ser du? Har barnet vist tegn til uro, tristhet, tilbaketrekning eller endret atferd?
Noen ganger får man først svar når man spør barnet direkte – på en trygg og aldersadekvat måte.
For fagpersoner, foresatte og ungdom som ønsker mer informasjon: